Freds- Og Konfliktstudier

Fagplan

Følgende fag gir alle 10 studiepoeng. Du vil kun studere to fag samtidig

1. Introduksjon til internasjonale studier
2. Innføring i freds- og konfliktstudier
3. Konfliktløsning, fredsbygging og konfliktforebygging
4. Religion og konflikt
5. Menneskerettigheter
6. Regioner i konflikt

1 Introduksjon til internasjonale studier (10 studiepoeng)
Dette emnet gir en innføring i en rekke internasjonale emner som internasjonal historie, internasjonal politikk, internasjonal økonomi og komparativ politikk. Disse emnene er viktige for å kunne forstå hvordan stater forholder seg til hverandre gjennom samarbeid, handel, fred og konflikt.

Emnet vil gi en innføring i sentrale institusjoner og andre aktører på den internasjonale arena og gi grunnlag for å forstå hvordan og hvorfor aktører i det internasjonale samfunnet handler som de gjør.

Studenten skal kunne:
• Forstå hva som kjennetegner fagene internasjonal politikk, internasjonal historie, internasjonal økonomi og komparativ politikk.
• Redegjøre for historiske trekk ved det internasjonale samfunnet og kunne vurdere historiske hendelsers betydning for samtidens internasjonale forhold.
•Analysere og forstå utviklingstrekk og tendenser i internasjonal politikk
• Problematisere ulike sider ved globaliseringsprosessene og å vurdere til hvilken grad globalisering finner sted på ulike områder (økonomisk, politisk osv)
• Identifisere og vurdere karakteriske trekk ved internasjonale og regionale organisasjoner og deres plass i det internasjonale samspillet
• Forstå og vurdere hvilke forhold som ligger til g runn for utformingen av norsk utenrikspolitikk
• Redegjøre for ulike politiske teorier

Hovedmomenter
• Internasjonal historie
• Politiske teorier
• Globalisering
• Internasjonale organisasjoner
• Regionale organisasjoner
• Ikke-statlige aktører
• Norsk utenrikspolitikk


2 Innføring i freds- og konfliktstudier (10 studiepoeng)
Denne studiemodulen in troduserer studentene til fagfelt som freds- og konfliktforskning. Det er et flerfaglig emne som strekker seg over statsvitenskap, komparativ politikk, psykologi, antropologi, religion, sosiologi for å nevne noen.
Konflikter, krig og fred har vært del av menneskeheten og det politiske spill så lenge disse har eksistert. Det vil introdusere studentene til ulike begreper og teorier innen fagfeltet i et historisk og filosofisk perspektiv. Konflikt i seg selv er ikke negativt, da en rekke samfunnsmessige endringer har skjedd som et resultat av konflikt. Dette emnet vil se hva det er som gjør at noen konflikter utvikler seg til bruk av vold og krigføring. Ulike teorier mht årsaksforhold og dynamikk når det gjelder konflikt vil være et av hovedområdene.

Studentene skal kunne:
• Redegjøre for fremveksten av fredsarbeid og fredsbevegeleser gjennom tidene
• Redegjøre for ulike typer konflikter
• Redegjøre for ulike begrep innen fagfeltet
• Vurdere hva som skiller moderne konflikter fra 'tradisjonelle' konflikter og evaluere årsaksforhold til konflikter
• Evaluere ulike forskningsfunn innen fagfeltet
• Redegjøre for forskjellen mellom po sitiv og negativ fred
• Vurdere betydningen av å studere kjønnsspørsmål i relasjon til fred og konflikter

Hovedmomenter
• Hva forstår vi med begrepet fred?
• Hva er freds- og konfliktstudier?
• Hva forstår vi med begrepene konflikt og krig?
• Fredsarbeid og fredsbevegelser gjennom historien
• Kjønn og konflikt
• Miljø og konflikt
• Etiske dilemma (eksisterer rettferdige kriger? )
• Årsaker til krig og konflikter (ulike nivå)
• Hvordan kan vi forstå moderne konflikter

3 Konfliktløsning, fredsbygging og konfliktforebygging (10 studiepoeng)
Dette studieemnet dekker de tiltak som brukes for å skape fred og forebygge konflikter. Slike metoder dekker et bredt aspekt som omhandler alt fra høytstående diplomati til grassrotbevegelser. Emnet vil ta for seg konfliktløsning, fredsbygging, fredsbevaring og fredskapning og se på en rekke tiltak og metoder innenfor hvert hovedområde. Ulike internasjonale aktører, kanskje først og fremst FN har stått i spissen for forsøk på konfliktløsning. Eksterne aktører kan bidra til en fredsprosess ut fra egen interesse og dette vil også bli diskutert. En viktig del vil være de norske bidragene til fred og konfliktløsning. Disse områdene er vektlagt stor betydning i norsk utenrikspolitikk og vil være en naturlig del av studiet.

Studentene skal kunne:
• Redegjøre for utviklingen av fredsarbeid
• Redegjøre for de ulike begrepene som blir brukt innen fagfeltet (fredsbygging, fredsbevaring, fredsskaping, forebyggende diplomati, konfliktløsning osv).
• Kjenne til metoder og handling som kan bidra til forsoning mellom partene i en konflikt
• Vurdere og analysere ulike aktørers rolle i fredsarbeid og konfliktløsning
• Kritisk evaluere og vurdere det norske bidraget til fredsarbeid og konfliktløsning

Hovedmomenter
• Historisk utvikling
• Fredsbygging: teori og praksis
• Konfliktforebygging: Teori og praksis
• Konfliktløsning: teori og p raksis
• Fredsskaping: teori og praksis
• Fredsbevaring
• Demokrati og fred
• Kvinner og fredsarbeid
• Ulike aktørers rolle i fredsarbeid og konfliktløsning (FN, regionale organisasjoner, ikke-statlige aktører)
• Norges innsats i fredsarbeid og konfliktløsning

4 Religion og konflikt (10 studiepoeng)
Religion blir ofte brukt som et hovedmoment for å forstå hvorfor u like konflikter bryter ut. Denne studiemodulen vil se nærmere på ulike religioner og prøve å identifisere noen av de aspekter som ligger til grunn for slike forklaringer. Ulike typer religiøs fundamentalisme og terrorisme vil også bli analysert. Den andre siden av religionene som vil bli analysert er deres rolle som fredsverktøy i å skape forsoning og forståelse mellom ulike grupper. I en rekke konflikter har religiøse ledere og organisasjoner spilt en betydningsfull rolle, en rolle som ofte blir oversett i forhold til politiske ledere, statsledere og internasjonale organisasjoner.

Studentene skal kunne
• Gi en dypere forståelse for ulike religioner og mennesker med ulik trosoppfatning
• Identifisere religioners rolle i samfunnet og det politiske liv.
• Redegjøre for og vurdere hvordan religion har innvirkning på sosiale og politiske konflikter
• Vurdere og å gjøre rede for hvordan religion kan bidra til å løse konflikter og skape fred.
• Redegjøre for religiøse ledere og organisasjoners rolle både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå for å løse konflikter.
• Vurdere religions rolle i konkrete konflikter

Hovedmomenter
• Hvordan begrepene fred og konflikt blir omtalt i ulike religioner (hovedvekt på de fem store religionene)
• Religion og globalisering
• Religion som årsak til konflikt
• Religiøs fundamentalisme
• Religiøs terrorisme
• Religion som redskap i fredsarbeid både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
• Caser

5 Menneskerettigheter (10 studiepoeng)
Kurset skal gi en innføring i menneskerettighetene både det teoretiske og praktiske perspektiv. Emnet skal belyse utviklingen av menneskerettighetene fra et historisk perspektiv frem til nåtiden. Spørsmål om universaliteten av menneskerettighetene vil også bli evaluert i et kritisk perspektiv. Samlet skal dette gi et grunnlag for å forstå de utfordringer en står ovenfor i dag, men også fremtidige problemstillinger.

Studentene skal kunne:
• Forstå utviklingen av menneskerettighetene i et historisk og filosofisk perspektiv
• Forstå og kritisk kunne vurdere hvordan den politiske gjennomføringen av menneskerettigheter finner sted både på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå.
• Forstå hvordan studiet av menneskerettighetene spenner over en rekke akademiske disipliner
• Redegjøre for og evaluere ulike aktuelle problemstillinger som motsetningene mellom kampen mot terrorisme og beskyttelse av menneskerettighetene, næringsliv og menneskerettigheter, kvinners rettigheter.
• Evaluere og vurdere sammenhengen mellom brudd på menneskerettigheter, utvikling og konflikt

Hovedmomenter
• Hva er menneskerettighetene?
• Innføring i menneskerettighetenes historie
• Finnes det universelle menneskerettigheter?
• Kvinner og menneskerettighetene
• Sikkerhet versus rettigheter
• Implementering av menneskerettighetene
• Globalisering og menneskerettighetene
• Grove brudd på menneskerettighetene


6 Regioner i konflikt (10 studiepoeng)
Dette emnet vil binde sammen en rekke av de andre emnene, deriblant introduksjon til internasjonale studier, introduksjon til freds- og konfliktstudier, konfliktløsing, fredsbygging og fredsforebygging. I dette emnet vil ulike regioner bli analysert og sammenliknet. I tillegg skal studentene i grupper ta for seg en konkret konflikt som skal analyseres.

Studentene skal kunne:
• Tilegne seg empirisk kunnskap og forståelse for politiske, sosiale og økonomiske utfordringer de ulike regionene står ovenfor
• Vurdere hvordan de ulike regionene påvirkes av globaliseringen
• Vurdere fellestrekk og ulikheter ved konflikter i regionene
• Evaluere de konfliktløsningstiltak som har vært gjennomført
• Redegjøre for og vurdere samhandling p&aring ; ulike nivå og områder innen regionene
• Redegjøre for migrasjonsmønstre i regionen

Hovedmomenter
• Regioner: Hovedsaklig tre regioner, men sammenlikning med andre regioner vil bli gjort: Afrika, Latin Amerika og Europa (andre aktuelle regioner kan være Øst-Asia, Kaukasus, Midt-Østen).
• Historisk overblikk
• Politiske, sosiale og økonomisk utvikling
• Konfliktårsaker i regionene
• Eksterne aktørers påvirkning og handlinger i regionene
• Demokratiutvikling i ulike regioner
• Regional sikkerhet
• Regionalt samarbeid